zonemetal > paroles > Dimmu Borgir > For All Tid
For All Tid | paroles / lyrics
Det Nye Riket
Under Korpens Vinger
[ Instrumental ]
Over Bieknede Blaner Till Dommedag
Langt om lenge det stormens blest
slar tidevannets sprekninger
slar hav pa en skatt
har snart alle skogstjern frosset
og snoen dekker en fjelltopp
Stripels kriger traust han var
som satte sitt mot i gammel tid
vandrer hen til dodoy skar etter sin bane
storgildt strid
Bleser bleknede blaners land
overforlatt og dunkel jord
og bra for fedre som har seiret
norskehavets skumrings fjord
Reisen gjennom dimmen er gra
for meg er den et skall av forfars liv
blesne blekne blaner fjell
inn i en gravendt natt
jeg reiser over bleknede blaners fjell
og her i morket er jeg forlatt
Snart har sno tynget hver en grend
snart har kong vinter beseiret jord
her hvor en gang de gamle falt i marken
for a legge den ode oy
og gjore den ren
Over bleknede blaners fjell
jeg drar i dens dunkle morkmanns ord
over land hvor fedres kamp har seiret
hvor vikingsverd satte tydelig spor
Stien
Svunne tider pajotuns vei
Der over hoye klipper og fjell
Har merket den med stov og aske
Fra dengang alders hirder
Vandret pa disse kanter
Her gandviks bergtroll trampet frem
I ondt og strrt et tussefolge
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
Om landets skogsliv og morke sider
Her pa stien som bukter seg uendelig frem
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
Kan oynes i horisonten
Sa storslatt det ma ha v?rt
Og speide ut over alt dette
Og a vandre sa alene og fri
En hostkveld i en kald og lett take
Slik som mange for meg har opplevd
Og som mange for meg ha verdsatt
Men minner blir glemt av tidens gang
Og lite er her som det engang var
Her som ellers har blader visnet
Men falt ned pa en forfallen jord
Hvor drommer og liv har dodd ut
Men kanskje bak en stien
Eller bak en gammel busk
Sitter fortsatt.....hmm
Og venter ?
Glittertind
[ Instrumental ]
For All Tid
Hver en tare er frosset,
var sjel er lenket,
vart hat er blodig.
All glede er svunnet,
all latter er forsvunnet,
alt liv skal ende i dod.
I et kalt og ode landskap,
skal den sorte horde tre frem,
var herre skal stige
opp for all tid, reise sitt rike igjen.
Var kamp skal belonnes,
vare nav skal prises,
vare sinn skal dra den grene,
og hans kj ?
rlighet skal evig ga tapt.
All moral skal forkastes,
du vil men du dor av skam.
Na er tiden kommet,
ja knus de godes ord,
la oss for alltid bli herskere pa denne jord
Hunnerkongens Sorgsvarte Ferd Over Steppene
Endelost du kriget pa steppene
Nadelost du herjet i fjellene
Du tok dine seire med storm
Knuste fienden ved din hand
Oh, Attila!
Gjor meg til din tjener
Oh, Attila
Ta meg til din h?r
Du levde i morke
Du vandret i sorg
Du plyndret med stal til hest
En stolt og stridig konge
Som erobret hver en borg
For sa a heise fanen til fest
Attila, hunnernes konge
Krigenes herre, var far
Du hentet din styrke fra morke
Og pa tokt med deg jeg na drar
Raabjorn Speiler Draugheims Skodde
Langt...der borte i morket
Gjennom tretopper der manelys driver
Langt...der borte i all take
Inn gjennom min sjel den sorte angst river
Pa de mosegrodde steiner de seg viser
Nar nattemorket har senket seg over
Ekkoene...fra deres grufulle jamring
Endelost...du kan hore
I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider manelyset i flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk
Den Gjemte Sannhets Herskar
[ Instrumental ]
Under Korpens Vinger
[ Instrumental ]
Over Bieknede Blaner Till Dommedag
Langt om lenge det stormens blest
slar tidevannets sprekninger
slar hav pa en skatt
har snart alle skogstjern frosset
og snoen dekker en fjelltopp
Stripels kriger traust han var
som satte sitt mot i gammel tid
vandrer hen til dodoy skar etter sin bane
storgildt strid
Bleser bleknede blaners land
overforlatt og dunkel jord
og bra for fedre som har seiret
norskehavets skumrings fjord
Reisen gjennom dimmen er gra
for meg er den et skall av forfars liv
blesne blekne blaner fjell
inn i en gravendt natt
jeg reiser over bleknede blaners fjell
og her i morket er jeg forlatt
Snart har sno tynget hver en grend
snart har kong vinter beseiret jord
her hvor en gang de gamle falt i marken
for a legge den ode oy
og gjore den ren
Over bleknede blaners fjell
jeg drar i dens dunkle morkmanns ord
over land hvor fedres kamp har seiret
hvor vikingsverd satte tydelig spor
Stien
Svunne tider pajotuns vei
Der over hoye klipper og fjell
Har merket den med stov og aske
Fra dengang alders hirder
Vandret pa disse kanter
Her gandviks bergtroll trampet frem
I ondt og strrt et tussefolge
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
Om landets skogsliv og morke sider
Her pa stien som bukter seg uendelig frem
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
Kan oynes i horisonten
Sa storslatt det ma ha v?rt
Og speide ut over alt dette
Og a vandre sa alene og fri
En hostkveld i en kald og lett take
Slik som mange for meg har opplevd
Og som mange for meg ha verdsatt
Men minner blir glemt av tidens gang
Og lite er her som det engang var
Her som ellers har blader visnet
Men falt ned pa en forfallen jord
Hvor drommer og liv har dodd ut
Men kanskje bak en stien
Eller bak en gammel busk
Sitter fortsatt.....hmm
Og venter ?
Glittertind
[ Instrumental ]
For All Tid
Hver en tare er frosset,
var sjel er lenket,
vart hat er blodig.
All glede er svunnet,
all latter er forsvunnet,
alt liv skal ende i dod.
I et kalt og ode landskap,
skal den sorte horde tre frem,
var herre skal stige
opp for all tid, reise sitt rike igjen.
Var kamp skal belonnes,
vare nav skal prises,
vare sinn skal dra den grene,
og hans kj ?
rlighet skal evig ga tapt.
All moral skal forkastes,
du vil men du dor av skam.
Na er tiden kommet,
ja knus de godes ord,
la oss for alltid bli herskere pa denne jord
Hunnerkongens Sorgsvarte Ferd Over Steppene
Endelost du kriget pa steppene
Nadelost du herjet i fjellene
Du tok dine seire med storm
Knuste fienden ved din hand
Oh, Attila!
Gjor meg til din tjener
Oh, Attila
Ta meg til din h?r
Du levde i morke
Du vandret i sorg
Du plyndret med stal til hest
En stolt og stridig konge
Som erobret hver en borg
For sa a heise fanen til fest
Attila, hunnernes konge
Krigenes herre, var far
Du hentet din styrke fra morke
Og pa tokt med deg jeg na drar
Raabjorn Speiler Draugheims Skodde
Langt...der borte i morket
Gjennom tretopper der manelys driver
Langt...der borte i all take
Inn gjennom min sjel den sorte angst river
Pa de mosegrodde steiner de seg viser
Nar nattemorket har senket seg over
Ekkoene...fra deres grufulle jamring
Endelost...du kan hore
I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider manelyset i flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk
Den Gjemte Sannhets Herskar
[ Instrumental ]
NOUVEAUTÉS
RECHERCHE
Moonspell
[ paroles ]
1755
Korn [ paroles ]
The Serenity Of Suffering
Metallica [ paroles ]
Hardwired...To Self-Destruct
Gojira [ paroles ]
Magma
Motorhead [ paroles ]
Bad Magic
Behemoth [ paroles ]
The Satanist
Paradise Lost [ paroles ]
The Plague Within
1755
Korn [ paroles ]
The Serenity Of Suffering
Metallica [ paroles ]
Hardwired...To Self-Destruct
Gojira [ paroles ]
Magma
Motorhead [ paroles ]
Bad Magic
Behemoth [ paroles ]
The Satanist
Paradise Lost [ paroles ]
The Plague Within
________________
RECHERCHE